En god nabo av hel ved har gått bort.

Takk for alle gode minner kjære bror. Du var så sterk, trygg og klok. Humøret ditt var lyst. Det var bursdager og julefeiringer og alt i mellom. Du kjørte flyttelass da jeg som ungdom flyttet til Oslo og fulgte meg fram da jeg giftet meg. Det er så mye og minnes og så mye å takke for. Du etterlater deg et stort tomrom, men vil for alltid bo i mitt og våre hjerter. Takk.️♥️♥️

Kjære pappan min️

Du var pappa med stor P, fra dag en. Familiekjær og god, samvittigshetsfull og fryktelig streng mot deg selv. Alle visste av Willy Grønsaas, han kunne vi stole på. Skulle noe gjøres i lokalsamfunnet, spurte de deg. Du var kunnskapsrik og stødig. Jeg husker fisketurene med deg og bror. Teltturene om somrene, med selvdratt fisk på primusen. De små abborene, sprøsteikt, var en høydare. Molteplukking på hemmelige myrer og skiturer med blodsmak i munnen. Vi lærte tidlig å tåle litt av deg, for du måtte tåle mye. Det er sånt som blir overført uten ord. Lukten av den etter hvert ulovlige såpen du brukte på bilverkstedet for å få hendene noenlude reine, og hvordan du gjennom sommeren vasket opp, for, som du sa, da ble hendene skinnende reine før sommerferien var over. Blingsene du lagde da du smurte nista mi, di var de beste. Du og mamma gjennom 65 år ekteskap, som en symbiose, det var alltid dere, et godt team. Som mamma sier: Nå er veggen borte. Men vi står sammen og tar vare på hverandre nå, hele familien. Vi står sammen i sorgen
Vil savne deg til evig tid!.

Takk for alle god minner onkel klem fra oss

Minneord Willy Rudolf Grønsaas
 
Willy blei fødd i Petterstua 19. januar 1939. Han flyttet som 1-åring med foreldrene til familien på Ladderud/Eidsvoll, deretter til Bjørndalen i Sætre og så tilbake til Petterstua, hvor han vokste opp. Willy var eldst av seks søsken, han hadde fem søstre. Han måtte tidleg trå til i arbeid og med hjelp, og som femåring blei han sendt i butikken for å handla. Han passa søstrene og lærte tidleg å ta ansvar. Det var bare å ta seg saman. Då han var åtte år, begynte han på Sletta, og som niåring var han i arbeid med diverse praktiske oppgaver der. Friidrett skulle bli den store lidenskapen. Det var familien, og så var det Graabein-familien.
 
Willy og Karin møttes som barn, dei budde på kvar si side av veien i Petterstua og har kjent kvarandre heile livet. Dei blei unge foreldre, Willy var berre 19 då Tommy blei fødd. Då Tommy var to, returnerte Willy frå militæret etter fullført førstegongsteneste, men då meinte Tommy at han kunne dra tilbake igjen det var best å sleppa å dela på mammas oppmerksomhet. Tommy blei fødd i 1958 og i 1962 kom Pia. Sjølv om Willy hadde mange interesser og forpliktelser, var han ein familiekjær mann. Han elska familien, og både barn, barnebarn og oldebarn har hatt stor glede av det, det er utruleg mange fine minne å sjå tilbake på. «Mor og Bebbe» blei eit begrep, ikkje berre innad i familien, men barnebarnas venner kalla dei også for det. Bebbe var verdens tryggaste og snillaste bebbe. Full av kjærlighet, skryt og stolthet. Han heia og skrøyt og hadde alltid trua på barnebarna og oldebarna. Verden er ikkje den samme utan bebbe, men kvar gong fuglane syng og furuene vaier i vinden, tenker Mia, Mai og Tommy på bebbe. Han var dessutan ein god læremester for Tommy på mekking av bil. Willy var så interessert i barnebarna og oldebarna, og han viste det godt. Han ringte for å prata, var opptatt av deira liv og kvardag. Det blei også mange turar til fjells, på fjorden med båt, fisking, masse bading, brødskiver med geitost på bålet i skogen og om det ikkje lot seg gjera, blei skivene grilla i peisen i stua. Willy lagde også spaserstokkar, og han fann emne i skogen som han pussa, olja og graverte. Kvar sommar gjekk turen til Blokhus i Danmark, i over 20 år var dette storfamiliens faste feriemål.
 
I 1971 flytta familien inn i sjølvbygd hus på Furukrona. Etter fleire år med leige ulike steder, blant anna på Beston ved Skogsborg, var det veldig flott å flytta inn og mykje arbeid var gjort, og alle bidrog. I den fine hagen blei det stelt og ordna, det var drivhus og tomater og ein hage med eventyrleg utsikt. Her har det blitt skapt mange gode minne for store og små.
 
I 1989 mista Willy og Karin Tommy, og Pia mista bror sin. Det var eit tungt slag. Tommy var ein habil friidrettsutøvar og ein kjær son og bror. Saman med Willy arbeidde han blant anna med å anlegga lysløype i marka. Willy har gjort mykje for idretten i nærmiljøet, og han blei æresmedlem i Graabein. Utallige timar er lagt ned i frivillig innsats lokalt og i styre og stell i idretten.
 
Sitt yrkesaktive liv hadde Willy på bilverkstaden i Sætre, bortsett frå to år på Dyno i starten av arbeidslivet.
 
I dag er det tid for avskjed med gode Willy. Det er mykje meirå fortelja om og minnast frå eit langt liv. Dei gode historiene og minna vil leva vidare.
 
Her er til slutt nokre ord frå Pia:
 
Du var pappa med stor P, fra dag en. Familiekjær og god, samvittigshetsfull og fryktelig streng mot deg selv. Alle visste av Willy Grønsaas, han kunne vi stole på. Skulle noe gjøres i lokalsamfunnet, spurte de deg. Du var kunnskapsrik og stødig. Jeg husker fisketurene med deg og bror. Teltturene om somrene, med selvdratt fisk på primusen. De små abborene, sprøsteikt, var en høydare. Molteplukking på hemmelige myrer og skiturer med blodsmak i munnen. Vi lærte tidlig å tåle litt av deg, for du måtte tåle mye. Det er sånt som blir overført uten ord. Lukten av den etter hvert ulovlige såpen du brukte på bilverkstedet for å få hendene noenlude reine, og hvordan du gjennom sommeren vasket opp, for, som du sa, da ble hendene skinnende reine før sommerferien var over. Blingsene du lagde da du smurte nista mi, di var de beste. Du og mamma gjennom 65 år ekteskap, som en symbiose, det var alltid dere, et godt team. Som mamma sier: Nå er veggen borte. Men vi står sammen og tar vare på hverandre nå, hele familien. Vi står sammen i sorgen.
 

Takk for alt Willy

Kondolerer
Det var veldig trist å høre